- Det er viktig å lære mest mulig før passivhus blir vanlig standard i 2015, sier prosjektutvikler Hans Dahl i Obos. Skissen viser planlagte passivrekkehus på Mortensrud i Oslo. Illustrasjon: Obos

- Mens Rudshagen borettslag får dekket sitt oppvarmingsbehov med vannbåren gulvvarme fra luft-til vann varmepumpe, får rekkehusene i Stenbråtlia saltak der hele takflaten mot syd er solfangere. Den skal være hovedkilde for energi til oppvarming og tappevann. Solfangerne skal dekke 60 prosent av dette behovet. I et passivhus er energibehovet til oppvarming av tappevannet større enn til oppvarming. Varmtvannsforbruket er relativt stabilt gjennom hele året. Her har solfangeren sin fordel, sier prosjektutvikler Hans Dahl i Obos.

- Når det gjelder belysning prøver vi å få til LED-løsninger. Innendørs LED-lyskilder har fått litt hyggeligere fargetemperaturer enn før. Vi har også vurdert tilstedeværelsestyring av lyset, men LED er så energieffektivt at jeg tviler på om det er noe å spare på det.

- Disse to første utbyggingene blir viktige læreprosjekter. De 17 eneboligene er en del av forskningsprosjektet ”Silver, Solar Energy in Living Environments”. Prosjektet, som går over to år, skal sjekke om teori og praksis stemmer overens: Hva er spart av energi?

- For rekkehusene har vi sagt ja til å være med på innovasjonsprosjektet ”Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov”, som er ledet av Sintef. Her er det er søkt om midler fra Enova.

Erfaringer
- Det er viktig å bygge husene med mest mulig kjente og trygge løsninger tilpasset kravene i passivhusstandarden, NS 3700, og få erfaringer gjennom målinger av energiforbruk, innetemperatur, beboernes vaner og hvordan de opplever passivhus. Vi mistenker at folk endrer vanene når de flytter inn i passivhus, blant annet ved å sette komforttemperaturen litt høyere og dusje litt lenger.