Zero oppfordrer til spleiselag for å få flere landstrømanlegg i Norge. Bergen er blant byene som har slike anlegg på ønskelisten. Foto: Bergen havn/Bergen kommune

Gode gevinster, men dyre investeringer
Sammen med Zero-kollega Eivind Hodne Steen har Opdalutarbeidet Zero-rapporten ”Landstrøm i Norge”, som ser på Hurtigruten som case.

Hurtigruten er innom 34 havner 365 dager i året. Vedenkelte havner, eksempelvis Bergen, Trondheim og Tromsø har båtene relativtlang liggetid. Spesielt for landets mest trafikkerte cruiseskiphavn, Bergen,der Hurtigruten ligger ved kai seks-åtte timer daglig, er det interessant åvurdere landstrøm. Her er utredningsarbeid i gang.

Klimakur anslår at landstrøm kan redusereklimautslippene i Norge med 155 000 tonn CO2 i året innen 2020 og198 000 tonn CO2 innen 2030. Den britiske forskeren William Hall mener atutslippene fra skip i Norge kan reduseres med 99,5 prosent.

Det koster rundt 84 millioner kroner å byggelandstrøm for alle hurtigruteskipene og landanlegg i Bergen. En full overgangtil landstrøm over hele landet ville koste ca 1 300 kroner pr. tonn redusertCO2-utslipp. Opdal mener at spleiselag er svaret for å få full utbygging avslike anlegg i Norge.

- Landets første kommersielle landstrømanlegg bleåpnet i Oslo i fjor høst. Det ble til gjennom et samarbeid mellom Color Line,Oslo havnevesen og Bellona, med støtte fra Enova og Transnova. Det må bli flereslike spleiselag.   

For tregt
- Hvilken respons har dere fått på utredningen hosrederiene og havnene?

- De er interessert i å få dette på plass. Det sammegjelder havnevesenet, men vi synes det tar for lang tid. Verdens førstekommersielle landstrømanlegg ble installert i Gøteborg i 2000. Her er det 12ferdig utbygde anlegg.