7 000 byggeklare kommunale prosjekter

NYHETER - En undersøkelse Prognosesenteret har gjennomført viser at kommunene i Norge har rundt 7 000 byggeklare prosjekter. Vi er opptatt av å få disse i gang så snart som mulig. Her skal vi sammen med andre bransjeorganisasjoner arbeide for å få myndighetene til å iverksette tiltak, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Nelfo.
mandag 29 mars 2021
KOMMUNALE OMSORGSBOLIGER. Kolbotn
omsorgsboliger (Kombo) på 9 600 m2 er et
av de nyeste byggene til Nordre Follo
kommune. Det har 72 omsorgsboliger med
tilhørende servicefunksjoner, et dag-
aktivitetssenter og base for hjemmetjenester.
Trebygningen kostet 378 millioner kroner 

- Kommunene er en stor byggherre. I fjor investerte de mer enn 60 milliarder kroner. For å få oversikt over utviklingen i denne delen av bygge- og anleggsbransjen og peke på flaskehalser i utbyggingen av nye prosjekter har vi sammen med Arkitektbedriftene i Norge (AiN), Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Entreprenørforeningen-Bygg og Anlegg (EBA) bestilt rapporten. 

- En hovedkonklusjon er at det siden 2017 har vært en svak nedadgående trend i byggeaktiviteten, spesielt i tidligfasen av prosjektene. Dette har arkitekter og rådgivere merket med færre oppdrag.  

380 milliarder kroner

 - Koronapandemien har i liten grad påvirket den kommunale utbyggingen. Svært få prosjekter er stoppet på grunn av restriksjonene som er innført. Flesteparten av de store kommunene forventer også en relativt god og stabil aktivitet de neste to-tre årene. Dette er gledelige prognoser, som også vil bidra til å sikre oppdrag for medlemsbedriftene. 

Strandskog fastslår at bygge- og anleggsbransjen er den største fastlandsnæringen i Norge. 

- 90 000 bedrifter med 350 000 ansatte hadde i fjor en omsetning på 380 milliarder kroner. For tiden er det 17 000 arbeidsledige i næringen. Dette viser alvoret i situa­sjonen. Tiltak må iverksettes for å folk tilbake i arbeid. Eksempelvis med å starte byggingen av de 7 000 kommuneprosjektene. 

Milliardoverføringer

 - Gjennom korona­pakkene har myndighetene bevilget 20 milliarder kroner til kommunene. Tre milliarder av disse er øremerket til modernisering av eksisterende bygg og nybygging. Disse overføringene kommer direkte fra kommunaldepartementet.  

- Sammen med Arkitektbedriftene, Rådgivende Ingeniørers Forening og Entreprenørforeningen-Bygg og Anlegg har vi allerede hatt et møte med kommunaldepartementet. 

- Her foreslo vi blant annet å bruke Enova for å få fart på den kommunale byggeaktiviteten. I 2019 støttet de nesten 22 300 energi- og klimaprosjekter med totalt 5,6 milliarder kroner. Ingen av disse var i kommunal sektor.  

- Regjeringen legger opp til økt elektrifisering, med grønne prosjekter, smarte installasjoner og økt bærekraft. Med en rekke støtteordninger spiller Enova en viktig rolle i dette arbeidet. Gjennom koronapakkene har de også fått betydelig mer penger. Det er på tide for Enova å trykke på den grønne knappen også i kommunene. 

Flaskehalser

 - Vi minnet dessuten departementet om at ved bankkrisen i 1989-1992 og finanskrisen i 2007-2010 tok det mange år før aktiviteten i bygge- og anleggsbransjen var tilbake på normalt nivå. For å unngå at dette skjer igjen må det iverksettes flere tiltak.  

- Vi pekte også på viktigheten av at kommunene har innkjøpskompetanse. Den varierer mye. En annen flaskehals i den kommunale byggevirksomheten er lang saksbehandling. Det tar for lang tid før et byggeprosjekt starter.  

Strandskog påpeker at mer enn åtti prosent av kommune som deltok i undersøkelsen svarer at direkte økonomisk støtte fra myndighetene er det mest effektive tiltaket for å øke aktiviteten.  

- Nesten tre av ti trekker frem større lånerammer, mens 17 prosent svarer at garantiordninger fra myndighetene vil bidra til mer utbygging. Dette gjelder også Husbanken, større generelle rammeoverføringer og økte investeringsmidler til helse og omsorg. Dette tok vi opp i møtet med kommunaldepartementet. 

Tærer på ordrereserven

 - Nelfo-bedriftene har klart seg bra gjennom koronapandemien. Før restriksjonene ble innført 12. mars i fjor var det registrert 450 arbeidsledige elektrikere. Dette økte raskt til 4 000 utover våren. For tiden ligger tallet på rundt 750. 

- Medlemsbedriftene har også vært flinke til å ta inn lærlinger. Tilbakemeldingene tyder på at denne gruppen er lite berørt av koronapandemien.  

- Samtidig tærer selskapene på ordrereserven. De trenger nye oppdrag for å sikre sysselsettingen. Dette skal Nelfo legge forholdene til rette for. 

- Med stadig flere smittede, koronamutasjoner, utbrudd på byggeplasser og nedstenging er det svært usikkert hvordan markedet utvikler seg. At vaksineringen går tregt, samtidig som det kommer rapporter om alvorlige bivirkninger av vaksinene, forsterker denne bekymringen. Resultatet kan bli permitteringer, oppsigelser og konkurser. 

Langvarige etterdønninger

 - Hvor lenge må bransjen slite med koronapandemien? 

- Vi tror mye avhenger av vaksineringstempoet. Full vaksinering av alle i Norge i løpet av sommeren kan skape en ketsjup­effekt til høsten. Oppheving av korona-restriksjonene og at folk eksempelvis flytter fra hjemmekontorene, kan skape optimisme og økt investeringsvilje hos bedriftene. Slår dette feil, vil selskapene slite med et vanskelig marked også i år. Uansett vil bransjen merke etterdønninger lenge etter at Norge fullt ut har åpnet samfunnet. 

Naviled
Partnere
Elektro importören
ABB
Partnerlogo
Vanpee Partnere
Partnerlogga
ANNONSE
Namron
ANNONSE
Nelfoskolen webinar