NYHETER

Ikke ta lett på tettingen

NYHETER - Dårlige eller feil tettinger av gjennomføringer mellom yttervegg og terreng er et større problem enn de fleste tror, sier salgssjef Bjørn Erik Skahjem i CSD Sealing Systems.
mandag 7 oktober 2019
FEIL MATERIALE.
Her er det brukt branntetting mot vann-
lekkasje. Slike løsninger blir ødelagt når
vanntrykket øker eller at kabelen blir
belastet. Bakdytt av mineralull gir ingen
mekanisk stabilitet. 
Foto: CSD Sealing Systems

- Det er ingen felles standard for slike løsninger. Samtidig er det stor spredning i hva de ulike regelverkene beskriver. Det mangler spesifikke krav til produktegenskaper ved tetting mot terreng eller kummer.

- I byggeprosjekter blir det lagt stor vekt på pris. Resultatet av at det beskrivende leddet ikke stiller krav er dårlige tettinger og mye vedlikehold. Vi opplever at de som spesifiserer aldri får tilbake­melding om lekkasjeproblemene. Derfor er beskrivelsen ”tett” godt nok.

Sett på som enkelttilfeller
Skahjem påpeker at dette kan være et underkommunisert problem.

- Ofte blir lekkasjer kun ordnet som en reklamasjon. Det blir sett på som et enkelttilfelle, og ikke kommunisert videre.

- Lekkasjene oppstår ofte fordi produktet som er brukt ikke passer. I noen anbefalinger står det kun at røret skal tettes, andre steder at det skal branntettes. En yttervegg mot terreng er ikke en branncelle. Her er branntetting helt unødvendig. Det er ikke fare for brannspredning ut mot grunnen.

- Vann, smuss, gass og gnagere er reelle problemer. Produkter som håndterer dette finnes. Over tid er dårlige gjennomføringer blitt et ”akseptert” problem, siden gode nok produkter ikke har vært tilgjengelige. Her trengs en bevisstgjøring, spesielt når det gjelder spesifikasjonsleddet.

Må skjerpe kravene
- Hvorfor blir det brukt branntetting der det ikke er nødvendig?

- Sannsynligvis fordi det tidligere ikke fantes produkter. Samtidig var det ønskelig å unngå byggskum, som avgir farlig gass ved brann. Det gjør ikke branntettinger. De fleste tenker umiddelbart på brann når det er snakk om ”tetting av gjennomføring”.

- De utførende må melde tilbake til rådgiverne om lekkasjeproblemer, slik at de kan skjerpe kravene i sine spesifikasjoner. Blir ikke dette gjort, har de ikke noen grunn til å ta i bruk nye produkter. Ingen har tatt ansvar for å løfte problemstillingen opp til rådgiverleddet.

Vann, gass og gnagere
- Hvilke lekkasjer skaper størst problemer?

- Vann er et stort problem. Eksempelvis kan det oppstå vanntrykk fra utsiden på grunn av høyt grunnvann, flomvann eller smeltevann. En branntetting eller et skum stopper ikke vann, som i et teknisk rom kan gi betydelige skader.

- At gass skal sive inn er også en tetteutfordring. I TEK 17 har radontetting av grunnmur fått stor oppmerksomhet. I ­forbindelse med gass blir det ofte glemt at den ikke kun siver opp. Den kan også bevege seg bortover i trekkerør fra nærliggende kum. Dessuten kan bensin, diesel og andre kjemikalier renne inn i kum fra gaten utenfor, og avgi gasser som sprer seg horisontalt i rør­systemet. Det er ikke nok med en radonmembran om den ikke gasstettes.

- Gnagere er et annet stort problem. De bruker gjerne trekkerørene som gangsystemer for å få tilgang til tekniske anlegg. Det kan unngås ved ikke å skumme rørene. 

Behov for å tette mot veisalt
- Det er også viktig å være klar over at rørsystemene blir dårligere drenert over tid. Resultatet er at løse masser samles opp og blir ført videre i  systemet. Det kan fort blir kostbart.

- En annen faktor som Trønderenergi Nett har gjort oss oppmerksom på er veisalting. Dette skaper et surt miljø, som forkorter levetiden for installasjoner og komponenter som ligger i bakken. Derfor har de skjerpet kravene til hva tettinger skal tåle. 

Blir ikke aktualisert
- Hvordan forholder elektrobransjen seg til tettinger?

- I elektroinstallasjoner blir det brukt mye byggskum. Her oppstår det lekkasjer. Det skyldes anbefalingene i normer og blader, der det kun står at det må ”tettes”. Eksempelvis anbefaler REN-bladene å ”bruke branntettingsmasse eller annen støpbar masse” for innsiden av et trekkerør mot vann. Ingen av disse stopper vann.

- Når vi snakker med elinstallatører forteller de at det ikke blir tett med midlene som blir anbefalt i REN-bladene. De bruker nok ofte det billigste som blir anbefalt for å holde prisen nede. El­installatørene bruker mye tid på å fjerne dårlige tettinger når de legger nye kabler.

- Alt går tilbake til utformingen av anbudsinvitasjonen. Den har ikke detaljkrav for tetting mellom yttervegg og terreng. Dermed blir det billigste tettemiddelet brukt. Det er også problematisk at rådgiverne ikke får tilbakemelding om lekkasjer. Driftsavdelingene aksepterer gjerne at slike problemer oppstår etter noen år. Dette er blitt så vanlig at disse problemstillingene ikke blir aktualisert.

Vil forby byggskum
- Hva kan gjøres for å unngå improviserte tetteløsninger, og i neste runde lekkasjene?

- Kravene må skjerpes. Eksempelvis at løsningen skal ha en levetid på 25-50 år uten å miste egenskaper. Den må også være vann- og gasstett, selv med et trykk på inntil 1 bar i et trekkerør med en diameter på 110 mm. Dessuten må den tåle vibrasjoner, strekk og temperaturvariasjoner i kabelen (-30-150 °C), UV-stråling og alle værforhold. Med en elastisk løsning er det heller ikke nødvendig å stramme til skruer med jevne mellomrom. Vi anbefaler også å bruke halogenfrie produkter.

- Jeg foreslår å forby byggskum, slik Bane Nor har gjort i deler av sitt tekniske regelverk mot vann. Dette materialet har null tettingsevne, samtidig som det er vanskelig å fjerne. 

Partnere
Schneider Partnere
Lighthouse Partnerlogo
Partnerlogo
ABB
Partnerlogo
Vanpee Partnere
Partnerlogga
ANNONSE
Meld deg på Eliaden